Jeg er en ekstremt opptatt av fremdrift som menneske - samma hvor fort det går så lenge det er en progresjon.
Det er ikke alltid lett å vite hva som skal til for å ta noen skritt videre - men allmennkjent er det jo snakk om å komme seg ut av komfortsonen og søke mestring, nye opplevelser og situasjoner.
Helt enig i det. Og noen ganger er det bøker, podcaster, vanskelige situasjoner på hjemmefronten, eller på jobb. Noen ganger er det sykdom som skal til. Eller ekstreme eventyr ala en reality boble.
For meg spiller mennesker en stor rolle. Jeg opplever at alle har noe å lære bort. Alle har med seg noe man kan speile seg i eller fange opp av kunnskap og erfaring.
Innimellom så tenker jeg (ikke i alle tilfeller, men mennesker som gir inntrykk eller får meg til å tenke eller føle en spesifikk ting) - hvorfor møter jeg/trekkes jeg mot dette mennesket akkurat nå? Hva er det vi skal lære av hverandre? Hvordan skal denne relasjonen bidra til at vi vokser som mennesker?
Sykt fascinerende å tenke på synes jeg.
Men jeg mener at alle menneskemøter har en verdi om man er åpen for det. Og verdi-utveksling om begge parter er åpne for det.
Alle har en historie, alle har en bagasje, alle har ulike erfaringer og perspektiver og alle har drømmer - og ulik energi og utgangspunkt.
Noen er på et godt sted når du møter dem, andre ikke.
Og det er så sykt mye spennende å ta tak i.
Og hvorfor man møter dem når man gjør er et mysterium, men det er alltids en grunn - tenker jeg - og om man er villige til å lete så finner man den! Eller noe som ligner maker sense ihvertfall.
Noen ganger er det for å få en venn og trygghet for livet, mens andre ganger er det et blaff av visdom som skal stryke forbi. Begge deler er like fint.
Har du tenkt over hvor stor rolle mennesker spiller i din utvikling som menneske?