2021 - et sprøtt, men bra år!

I 2020 skjedde det så mye sprøtt at jeg fremdeles har problemer med å forstå hva jeg har vært med på. Covid-19 inkludert.

For å lande ting mentalt samt ha et minne for meg selv så tenkte jeg å kjøre en kort wrap-up.
Så - om du er nysgjerrig på hvordan mitt 2020 ble så er det altså bare til å swipe seg igjennom bildegalleriet og lese videre.

✨Året mitt startet med et brak av en #huninvesterer turné med DNB. Jeg rakk å få være med til 5 byer før det hele måtte stoppes.
Det å stå foran et publikum på 1000 mennesker både i Stavanger, Trondheim og Bergen er noe av det kuleste jeg har gjort.

Jeg hadde fullbooket kalender 6 måneder frem i tid, da landet stengte ned. Utallige live-podkaster, foredrag og konferansier oppdrag ble kansellert.

✨Raskt ble jeg invitert til å både produsere og hoste live stream sendinger med flere tusen publikum for både internasjonale og nasjonale hackathons som jobbet for å finne løsninger på covid-19 situasjonen. Samt samarbeide med Cisco.

✨Og da Europa Kommisjonen spurte om ikke jeg og @mattcsmith_ ønsket å gjøre det samme for deres hackathon og matchathon (verdens største), var det ikke vanskelig å si ja.
Til sammen produserte vi over 100 live streams, og intervjuet high profile folk fra hele verden. CEO av Spotify, CTO av Amazon etc.

✨Jeg ble invitert med på 71 grader nord. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle være med på et reality show, men det er noe av det beste jeg har gjort i hele mitt liv.

✨Jeg holdt min første @ted x Talk. Den kan sees på Tedx sin YouTube. Søk: Yrja Oftedahl.

✨Jeg ble en del av Fremantle Norge med podkasten. Det er et av de beste valgene jeg har tatt.

✨AW magazine ble lansert hvor jeg bidro, det første business magasinet for kvinner i Norge. @awmagazine

✨ Jeg fikk skrive forord i boken til @vegetarbloggen og @forbrukerfrue "SYKT BILLIG"

Til tross for færre menneskemøter enn vanlig har kvaliteten på møtene og menneskene jeg har møtt vært høy.
Mennesker som har rørt meg, fått meg til og vokse og bli inspirert, fra hele verden.

2020 har vært et av de beste årene i mitt liv. Takk for tilliten, samarbeidspartnere og til deg som følger meg på reisen.

Krysser fingrene for 2021!

Godt nytt år, dere robuste mennesker!

Godt nytt år, dere robuste mennesker!
Gleder meg til å gå inn i et nytt år sammen - og ønsker oss et triveligere 2021.

Jeg er takknemlig for 2020 - for meg lå det mye lærdom i å bli frarøvet hverdagen, slik jeg kjente den. Og det at retningen mot målene mine ble knust ga meg nye uforutsette og spennende muligheter. Både nasjonalt og internasjonalt.

Ny kompetanse og nye erfaringer er tilegnet, og jeg håper det blir mer av dette - for oss alle.

La oss ta med oss følelsen av mot, mestring og endringsevne videre inn i 2021.

Vi er helt rå alle sammen, ja, det er vi!

Legger ved et spørsmål til ettertanke.

"Hvem var du på starten av året 2020 vs i dag - altså, hva er den største forandringen du ser ved deg selv i året som gikk?"

Til alle jeg har blitt kjent med og hatt tid med i 2020 - for noen mennesker!

Og til dere som har valgt å følge meg på reisen så langt, takk - kan si det samme om dere - FOR noen mennesker!

Ses!

Mennsker og personlig vekst

Jeg er en ekstremt opptatt av fremdrift som menneske - samma hvor fort det går så lenge det er en progresjon.

Det er ikke alltid lett å vite hva som skal til for å ta noen skritt videre - men allmennkjent er det jo snakk om å komme seg ut av komfortsonen og søke mestring, nye opplevelser og situasjoner.

Helt enig i det. Og noen ganger er det bøker, podcaster, vanskelige situasjoner på hjemmefronten, eller på jobb. Noen ganger er det sykdom som skal til. Eller ekstreme eventyr ala en reality boble.

For meg spiller mennesker en stor rolle. Jeg opplever at alle har noe å lære bort. Alle har med seg noe man kan speile seg i eller fange opp av kunnskap og erfaring.

Innimellom så tenker jeg (ikke i alle tilfeller, men mennesker som gir inntrykk eller får meg til å tenke eller føle en spesifikk ting) - hvorfor møter jeg/trekkes jeg mot dette mennesket akkurat nå? Hva er det vi skal lære av hverandre? Hvordan skal denne relasjonen bidra til at vi vokser som mennesker?

Sykt fascinerende å tenke på synes jeg.

Men jeg mener at alle menneskemøter har en verdi om man er åpen for det. Og verdi-utveksling om begge parter er åpne for det.

Alle har en historie, alle har en bagasje, alle har ulike erfaringer og perspektiver og alle har drømmer - og ulik energi og utgangspunkt.

Noen er på et godt sted når du møter dem, andre ikke.

Og det er så sykt mye spennende å ta tak i.

Og hvorfor man møter dem når man gjør er et mysterium, men det er alltids en grunn - tenker jeg - og om man er villige til å lete så finner man den! Eller noe som ligner maker sense ihvertfall.

Noen ganger er det for å få en venn og trygghet for livet, mens andre ganger er det et blaff av visdom som skal stryke forbi. Begge deler er like fint.

Har du tenkt over hvor stor rolle mennesker spiller i din utvikling som menneske?

Sårbar eller transparent?

I dag kom jeg i snakk med en jeg kjenner om det å tørre å være sårbar, han påpekte nemlig at det var noe jeg er god på.

Ja jeg er enig i akkurat det han sier - fordi jeg bevisst velger å være åpen.

Poenget mitt her er at jeg sa til ham at jeg FØLER MEG IKKE sårbar, jeg føler meg TRANSPARENT.

Selve ordet sårbarhet har aldri appellert til meg, fordi for meg har det en slags negativ-ladning.
Et slør av usikkerhet og lukkethet.

Og jeg føler meg jo ikke usikker i det jeg snakker om eller hvordan jeg føler og opplever ting eller hvordan mitt verdensbilde er.

Dette er nok fordi jeg vet at det jeg opplever innvendig ikke er unikt. Det er universelt.

For meg er sårbarhet en sinnsykt positiv ting, så jeg ser ikke på det jeg gjør som å være sårbar, jeg ser på det som å være sterk.

Det er en styrke å være transparent og vise hva man har i sekken og være mottagelig for å utvide horisonten.

Jeg føler at å fremvise en gjennomsiktighet til meg selv som menneske har en enorm verdi.

Noe jeg tror også flere kunne hatt glede av, spesielt siden mange føler seg ensomme eller alene med hvordan de har det.

Og jeg tror at dess flere vi er som viser hvordan vi føler, tenker, reflekterer og har det så kan det bidra til å normalisere det å være menneske.

Jeg har selv opplevd at etter jeg startet med å by mer på meg selv (som jeg har sagt flere ganger) så knytter jeg dypere bånd med andre, jeg ufarliggjør ting for meg selv, og jeg vokser som menneske når jeg kan fortelle og diskutere med andre hvordan jeg har det, hvordan jeg tenker og hvorfor jeg gjør som jeg gjør.

Det er også mye lettere å bli trygg på noen som er som en åpen bok. Og da er det også lettere å senke skuldrene og føle at man kjenner personen godt.

Ja det er kanskje skumlere å potensielt bli "dømt" for den "nakne" versjonen av seg selv.

Men i bunn og grunn så føler vi alle sammen det samme. Så hvorfor skal vi gå rundt å holde ting skjult og skamme oss - når vi er så like?
Nei, på tide å bryte det der mønsteret.

Eller hva synes du - er du sårbar? Liker du det ordet? Tør du å snakke om hvordan du faktisk har der?

Når x skjer, da skal jeg gjøre y.

Dette innlegget skrevet av Seth Godin er så spot on at jeg måtte dele det.

Where is your ifthen?

We all have them.

“If ____ happens, then I’ll do ____.”

If this emergency passes, then I’ll take a break.

If this customer closes, then I’ll invest in my education.

If we get this finished, then we’ll focus on that.

Too often, the ifthen is nothing but a stall. As a result, we burn trust, and worse, postpone a future we’d like to spend time living in.

Take your ifthen’s seriously. The future always happens sooner than we expect.

Intuisjon?

Hva er ditt forhold til intuisjon? ✨🔮

"The intuitive mind is a sacret gift and the rational mind is a faithful servant. We have created a society that honors the servant and have forgotten the gift."
- Albert Einstein

Du vet når noe bare kjennes feil, eller rett men du klarer ikke forklare hvorfor?

Gjerne du blir latterliggjort eller får slengt kommentarer som svada om du prøver å begrunne følelsen din - eller kanskje du bare rett og slett å velger å stå over det å skulle uttrykke noe som helst relatert til situasjonen.

Intuisjon er undervurdert i dagens samfunn - vi elsker å dyrke tall, fakta, logikk - alt skal begrunnes svart på hvitt for å regnes som gyldig..

I tillegg har å lytte til seg selv blitt nærmest umulig i et samfunn skapt for konstant informasjons-overload og notifikasjoner som plinger i hytt og pinevær.

Selv jeg som har mobilen på lydløs og tatt av nesten alle notifikasjoner sliter med å fullføre en tankerekke innimellom.

Og om flesteparten ikke klarer å få kontakt med intuisjoen sin, så er det ihvertfall ingen som skjønner hvilket språk man snakker om man refererer til den.

Hvordan kan vi ta tilbake dette fantastiske navigeringsverktøyet?

Hvordan gjøre intuisjon til en akseptert og kul greie?

Intuisjonen er jo gull verdt om man tør å stole på den nettopp fordi det kommer fra ubevisste/halvbevisste observasjoner og refleksjoner, eller informasjon inprinta i DNAet vårt som man ikke klarer å sette ord på eller til og med ikke helt selv forstå hvorfor man har kommet frem til "svaret".

Men ja det er selvsagt viktig å påpeke at man må være bevisst på hva som faktisk er intuisjon og hva som ikke bare er pjatt fra samfunnet som settes på repeat i hodet, eller negative følelser som overdøver om man har en dårlig dag.

Om man ikke reflekterer på autopilot, eller bevisst setter av tid til å reflektere så kan det være vanskelig å komme i kontakt med inuisjonen sin.

Men alle har en, vi må bare rydde plass til den!

Hva er dine tanker om intuisjon? Føler du at du er i kontakt med din?
Og hvordan kan vi ta den tilbake??

Takk!

UÆÆ..😭 TUSEN TAKK for alle tilbakemeldingene dere gir meg på min prestasjon i 71 grader nord, setter utrolig pris på at dere tar dere tiden til å skrive til meg.

Og i dag så fikk jeg en helt vill tilbakemelding som virkelig skapte frysninger som jeg bare må dele - nemlig at min innsats på TV-skjermen har motivert ei dame til å fortsette kampen mot kreften og starte på en ny cellegifts-runde. Det viser hvor mye makt media og tv programmer har - og jeg hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg at det var en av tilbakemeldingene jeg skulle få.

Tusen tusen takk.

Og jeg som følte at jeg bare var så streng og kjedelig der inne - også opplever jeg at jeg kommer ut på en helt annen måte enn jeg hadde sett for meg selv, og at det inspirerer og rører andre...

Det er bare helt fantastisk...

Tusen takk for at dere ser på og for at jeg får bli med i tankeprosessene deres mot et bedre liv 😭

Finn fram speilet

Legg bort lupen og finn fram speilet som @tonjegarvik sa så fint i innlegget sitt her om dagen. Fin statement.
Kunne ikke vært mer enig.

Livet blir lettere og mer interessant (etterhvert om man er i startgropen) om man lar være å bruke tid på å irritere seg over andre og heller starter med å se på seg selv.

Men - å være åpen og ærlig med seg selv kan være vanskelig og ubehagelig, og noen ganger tror man at man er det uten at man FAKTISK egentlig er det🧐 #vrangforestilinger 👹* kremt kremt* ref. mine tanker om 71 duell og 71 performance.

Men - det handler bare om å sette i gang og øve.

Om noe provoserer deg med et annet menneske er det i deg det sitter. Så fremt denne personen faktisk ikke oppfører seg dritt med vilje. (Men selv hvordan man velger å respondere til det kan man lære å kontrollere til den grad det lar seg gjøre, er det kjærlighets relasjoner kan ting av og til være tunge å hanskes med, men man kan alltids lære skru ned påvirkningsnivået noen hakk)

Det fine er at når man lærer seg selv å kjenne blir man rausere med seg selv, og når man er rausere med seg selv så er det lettere å være rausere med andre.

Og vops så får man bedre og dypere connections og man slipper å bruke energi og tid på å kjenne på negative følelser - og irritasjon kan fordufte ut av det hverdagslige følelsesregisteret.

Vi er alle mennesker, og ingen er perfekte. Og perfekt, ja, det er bare en illusjon.

Gå for raushet og tilhørighet - og start med deg selv!

God torsdag!
Nå skal jeg straks se på 71.

Når du elsker ekstreme situasjoner

Hvis det er noe jeg elsker i livet så er det ekstreme og intense situasjoner - over lengre perioder (eks. 71).
Har ikke behov for å hoppe i fallskjerm, men å bli satt i krevende og totalt nye settinger over flere uker eller måneder er der jeg kjenner at jeg, merkelig nok, er i mitt ess. Jeg får testet grenser og indre styrke samt bekreftet for meg selv hva jeg er god for.

Jeg kjeder meg ikke og hjernen får masse å bryne seg på, som i ettertid gir rom for mye refleksjon, glede og vekst - når den rolige og stabile hverdagen er på plass igjen.

Selv om det er en vanvittig mental påkjenning og utfordrende der og da så er det altså noe av det beste jeg vet at livet kan gi meg. Noen ganger har det vært brutalt, men det har gjort meg til den jeg er og at jeg er blitt så fornøyd med og takknemlig for livet mitt og har det så bra i meg selv og vet hvordan jeg skal legge til rette egen hverdag for å føle meg mest mulig tilfreds og avslappet.

Slike situasjoner presser meg og gir meg et kvantehopp i riktig retning, opplever jeg selv.

Av og til så tenker jeg nærmest at livet blir kjedelig innimellom, men det hadde vært totalt utmattende å leve et helt liv under ekstreme omstendigheter, konstant.

Så jeg er ganske glad at livet mitt stort sett er relativt bedagelig.

Foreløpig kan jeg si at jeg har hatt 4ish slike opplevelse. Eller kanskje fem om jeg skal ta med at jeg startet Power Ladies. Litt usikker på om den kan tas inn i regnestykket egentlig,.

Jeg har egentlig ikke vært så flink på å oppsøke sånne situasjoner selv, men nå er jeg mer bevisst på hvilket type omstendigheter og rammer jeg liker å bryne meg på innimelmom - så da er det kanskje lettere å vite hvor å søke neste gang jeg kjenner at tiden er moden.

71 var en av dem, og å stikke til Silicon Valley uten å kjenne en eneste sjel og plutselig nettverket meg til en følelse av å bli kjent med hele byen, en annen.
De to andre kommer jeg sikkert til å dele på et senere tidspunkt.

Har dere noe forhold til denne type situasjoner?
Trives? Eller skyr du unna?

Er det å ha dominerende maskuline sider i kvinner kun forbeholdt skeive?

Er det å ha dominerende maskuline sider i kvinner kun forbeholdt skeive?
Og - er man skeiv bare fordi man har maskuline egenskaper som dominerer?

Noen tror det.

Denne problemstillingen har jeg tenkt på flere ganger gjennom livet for jeg finner den fascinerende (og samtidig litt sjokkerende)

Og nå etter 71 har det "haglet" av spørsmål og antagelser rundt nettopp dette:

" Yrja hun er jo skeiv!"
"Om hun ikke er det så er hun mannen i forholdet" 🤣

Hvorfor det?

Ja - jeg er en kvinne med dominerende og synlige maskuline egenskaper som kommer til uttrykk i visse situasjoner eks. 71 - men hvorfor skal dette være noe som folk tolker som et signal om at man er skeiv?

Ikke det at det gjør noe, men det er jo litt interessant når jeg faktisk ikke er det.

Hvorfor er dette ikke noe som man ser på som helt normalt hos hetro kvinner altså å ha maskuline trekk? Men altså noe som tilhører skeive kvinner?

Alle mennesker består av feminine og maskuline sider. Og gradene hos hver enkelt varierer.

OG SÅ???

Hvorfor skal man da bli oppfattet som homofil -
om man som kvinne har tydelige maskuline karaktertrekk og menn som har et mer feminint uttrykk?

Nei her må det på plass større aksept og kunnskap.

Disse små boksene vi prøver å kategorisere mennesker i er alt for trange og små - vi mennesker er så mye mer komplekse enn vi tilsynelatende gjennom sosiale medier, jobb og ja generell appearence virker.

Hva tenker du om denne stereotypien? Og er det egentlig sånn?

Eller er disse menneskene som tenker sånn i fåtall?

Selv har jeg faktisk selv hatt utfordringer relatert til det å tørre å vise hele meg nettopp pga det er mye skam knyttet til å vise disse egenskapene som kvinne fordi det ofte blir møtt med motstand og negative kommentarer fra både menn og kvinner.

"Du er så styrete, dominerende, ro deg ned, du er all over the place blabla"
Det å være til bry er faktisk den største skamtriggeren hos kvinner.
Så jeg har ofte prøvd å dempe meg selv for å liksom ikke bli "TOOOOO MUCH".

Jeg tar plass, tar ansvar, er risikovillig, leder an, bryr meg ikke om jeg har vondt, og takler at folk oppfører seg drit. Etc.
Og som what???
Som kvinne bør det være helt greit det og!

Forbrukermakt 💪🏼 Dagens Reminder: #movethedate

Hvor mye makt har vi forbrukere til å endre samfunnet? Jo, ganske så mye. Der vi putter pengene våre legger vi igjen en stemmeseddel om butikken/kjeden/trenden/varen/vanen skal overleve og fortsette slik eller ei. Dette gjelder alt; klær, mat, møbler, elektronikk, biler etc og andre duppeditter. F.eks Det nytter ikke bare gi fra seg klærne på godt og miljøvennlig vis når vi er ferdige med dem.. Vi har makten, og vi må bruke den, om vi faktisk ønsker endring. Det er vi som må endre vår kjøpsatferd. Dette innebærer å støtte opp om de som jobber for sunne og gode verdier, som tar i et tak for jordkloden og samfunnet - i stedet for å handle hos dem som ikke gjør det.
Vi har brukt opp klodens ressurser for i år.. which is crazy. Og om vi fortsetter som vi gjør så trenger vi to jordkloden innen 2050.
.
Jeg vet det er vanskelig å endre vaner og rutiner som har grodd seg fast over flere år, og ja, klær og mat er jo en del av identiteten vår, som vi alle ønsker å opprettholde. Men sak over person, det er det vi trenger nå.
.
For å ta et eksempel er Stavanger byområde. De lokale kafeene går i underskudd, mens kjedene går så det suser. Vi liker det billigst mulig og tenker ikke langt nok til å se konsekvensene, at det egentlig har en høy pris, i totaltbildet.
F.eks Ønsker stavanger folk at byen kun skal bestå av Starbucks, MacDonald's, Wayne's coffee og espresso house? Tror egentlig ikke det.
.
Så, bli med å spre det glade budskap, siden du følger meg tipper jeg du allerede handler bevisst, men det er mange som ikke gjør det. Så spread that word! Alle må med! Og ja ingen er perfekte og får det til hele tiden, tid, sted og økonomi spiller inn. Så don't be overwhelmed litt er bedre enn ingenting 💪🏼
.
Om vi bare får til å pushe Earth overshoot day med 5 dager bakover så vil vi i 2050 klare å leve av jordens ressurser igjen, rett innenfor limiten. #movethedate