Mitt 2021

Jeg har alltids sett på nyttårsforsett som en måte å sette meg selv opp for å mislykkes - og følelsen av å ikke mestre noe, den ønsker jeg ikke å bære.

MEN - jeg har klare tanker, verdier, mål og mening for hvilken hverdag og hvilket liv jeg vil ha, og hvordan jeg ønsker å føle meg, på daglig basis.

Dette tenker jeg gjennom ofte, men spesielt ved årsskiftet.
Det setter rammer og peker ut en retning.
Trivsel og tilfredshet er navigeringsverktøyet.

For at dette skal fortsette å være normalen trenger jeg å prioritere:

🥑Helse - her spiller søvn, sunn mat, bevegelse inn og å legge til rette for en hverdag uten noen form for stress. Og gode relasjoner.

🌱Frihet, ro, vekst, læring, fremdrift, natur, kreativ utfoldelse, gå i mitt eget tempo, lek, latter, menneskemøter, mening og mål.

I tillegg trenger jeg:

🌡️Raushet. Raushet gjør hverdagen min enklere. Å være raus med meg selv, det er en gavepakke. Det bidrar til at den indre dialogen blir positiv og oppløftende i stedet for det motsatte.

🛠️Jeg prøver også å være bevisst på å sanke mestring, for mestring gir en boost ingenting annet kan sammenlignes med.

💫Noe av det viktigste for min trivsel er å kunne inspirere, glede og gi til andre. Å kunne bidra til at andre kan får det bedre i eget liv, på mine premisser, har en stor verdi. Det gir meg mening.
Det å bety noe for noen - ja, den følelsen slår mye.

🤗 Pleie gode relasjoner. Det å kunne dele opplevelser, ideer, være til hjelp, bli speilet, ha noen å snakke med når man trenger det, å le og kose seg, bare være sammen med noen. Vi er tross alt flokk dyr.

😁Jeg passer også på å ikke ta livet, eller meg selv så høytidelig eller seriøst

Så - om du ønsker å jobbe mot noe i 2021, er tipset jeg vil gi - ta med deg raushet på veien🕊️
Gjør så godt du kan hver dag, alt etter hvilken form du er i! Og vit at det er mer enn godt nok.

Hva trenger du for å ha det godt i eget liv?
Jobber du med å forbedre noen vaner? Eller har du det bra sånn det er?

Og ja, for deg som la merke til det: falsk pels✨

Mennsker og personlig vekst

Jeg er en ekstremt opptatt av fremdrift som menneske - samma hvor fort det går så lenge det er en progresjon.

Det er ikke alltid lett å vite hva som skal til for å ta noen skritt videre - men allmennkjent er det jo snakk om å komme seg ut av komfortsonen og søke mestring, nye opplevelser og situasjoner.

Helt enig i det. Og noen ganger er det bøker, podcaster, vanskelige situasjoner på hjemmefronten, eller på jobb. Noen ganger er det sykdom som skal til. Eller ekstreme eventyr ala en reality boble.

For meg spiller mennesker en stor rolle. Jeg opplever at alle har noe å lære bort. Alle har med seg noe man kan speile seg i eller fange opp av kunnskap og erfaring.

Innimellom så tenker jeg (ikke i alle tilfeller, men mennesker som gir inntrykk eller får meg til å tenke eller føle en spesifikk ting) - hvorfor møter jeg/trekkes jeg mot dette mennesket akkurat nå? Hva er det vi skal lære av hverandre? Hvordan skal denne relasjonen bidra til at vi vokser som mennesker?

Sykt fascinerende å tenke på synes jeg.

Men jeg mener at alle menneskemøter har en verdi om man er åpen for det. Og verdi-utveksling om begge parter er åpne for det.

Alle har en historie, alle har en bagasje, alle har ulike erfaringer og perspektiver og alle har drømmer - og ulik energi og utgangspunkt.

Noen er på et godt sted når du møter dem, andre ikke.

Og det er så sykt mye spennende å ta tak i.

Og hvorfor man møter dem når man gjør er et mysterium, men det er alltids en grunn - tenker jeg - og om man er villige til å lete så finner man den! Eller noe som ligner maker sense ihvertfall.

Noen ganger er det for å få en venn og trygghet for livet, mens andre ganger er det et blaff av visdom som skal stryke forbi. Begge deler er like fint.

Har du tenkt over hvor stor rolle mennesker spiller i din utvikling som menneske?

Motiv.

Noen ganger har folk du møter ingen agenda.
Noen ganger er man naiv og tror at folk ikke har et motiv, men så viser det seg at, jo det har de.
Andre ganger merker man at folk har en agenda, men så subliminelt at mange ville ikke ha oppdaget det.

Og noen ganger er de tydelige fra start.

I en individualistisk verden som vi i norden lever i, kan en se egoisme.
Å skille klinten fra hveten er en nødvendig prosess for å unngå bli lurt eller tatt på sengen.

Motiv, eller ikke.

Altruisme derimot kommer man som regel lengre med.

Om det så bare er for egen lykke.