Legg bort lupen og finn fram speilet som @tonjegarvik sa så fint i innlegget sitt her om dagen. Fin statement.
Kunne ikke vært mer enig.
Livet blir lettere og mer interessant (etterhvert om man er i startgropen) om man lar være å bruke tid på å irritere seg over andre og heller starter med å se på seg selv.
Men - å være åpen og ærlig med seg selv kan være vanskelig og ubehagelig, og noen ganger tror man at man er det uten at man FAKTISK egentlig er det🧐 #vrangforestilinger 👹* kremt kremt* ref. mine tanker om 71 duell og 71 performance.
Men - det handler bare om å sette i gang og øve.
Om noe provoserer deg med et annet menneske er det i deg det sitter. Så fremt denne personen faktisk ikke oppfører seg dritt med vilje. (Men selv hvordan man velger å respondere til det kan man lære å kontrollere til den grad det lar seg gjøre, er det kjærlighets relasjoner kan ting av og til være tunge å hanskes med, men man kan alltids lære skru ned påvirkningsnivået noen hakk)
Det fine er at når man lærer seg selv å kjenne blir man rausere med seg selv, og når man er rausere med seg selv så er det lettere å være rausere med andre.
Og vops så får man bedre og dypere connections og man slipper å bruke energi og tid på å kjenne på negative følelser - og irritasjon kan fordufte ut av det hverdagslige følelsesregisteret.
Vi er alle mennesker, og ingen er perfekte. Og perfekt, ja, det er bare en illusjon.
Gå for raushet og tilhørighet - og start med deg selv!
God torsdag!
Nå skal jeg straks se på 71.
speil