Mitt 2021

Jeg har alltids sett på nyttårsforsett som en måte å sette meg selv opp for å mislykkes - og følelsen av å ikke mestre noe, den ønsker jeg ikke å bære.

MEN - jeg har klare tanker, verdier, mål og mening for hvilken hverdag og hvilket liv jeg vil ha, og hvordan jeg ønsker å føle meg, på daglig basis.

Dette tenker jeg gjennom ofte, men spesielt ved årsskiftet.
Det setter rammer og peker ut en retning.
Trivsel og tilfredshet er navigeringsverktøyet.

For at dette skal fortsette å være normalen trenger jeg å prioritere:

🥑Helse - her spiller søvn, sunn mat, bevegelse inn og å legge til rette for en hverdag uten noen form for stress. Og gode relasjoner.

🌱Frihet, ro, vekst, læring, fremdrift, natur, kreativ utfoldelse, gå i mitt eget tempo, lek, latter, menneskemøter, mening og mål.

I tillegg trenger jeg:

🌡️Raushet. Raushet gjør hverdagen min enklere. Å være raus med meg selv, det er en gavepakke. Det bidrar til at den indre dialogen blir positiv og oppløftende i stedet for det motsatte.

🛠️Jeg prøver også å være bevisst på å sanke mestring, for mestring gir en boost ingenting annet kan sammenlignes med.

💫Noe av det viktigste for min trivsel er å kunne inspirere, glede og gi til andre. Å kunne bidra til at andre kan får det bedre i eget liv, på mine premisser, har en stor verdi. Det gir meg mening.
Det å bety noe for noen - ja, den følelsen slår mye.

🤗 Pleie gode relasjoner. Det å kunne dele opplevelser, ideer, være til hjelp, bli speilet, ha noen å snakke med når man trenger det, å le og kose seg, bare være sammen med noen. Vi er tross alt flokk dyr.

😁Jeg passer også på å ikke ta livet, eller meg selv så høytidelig eller seriøst

Så - om du ønsker å jobbe mot noe i 2021, er tipset jeg vil gi - ta med deg raushet på veien🕊️
Gjør så godt du kan hver dag, alt etter hvilken form du er i! Og vit at det er mer enn godt nok.

Hva trenger du for å ha det godt i eget liv?
Jobber du med å forbedre noen vaner? Eller har du det bra sånn det er?

Og ja, for deg som la merke til det: falsk pels✨

Godt nytt år, dere robuste mennesker!

Godt nytt år, dere robuste mennesker!
Gleder meg til å gå inn i et nytt år sammen - og ønsker oss et triveligere 2021.

Jeg er takknemlig for 2020 - for meg lå det mye lærdom i å bli frarøvet hverdagen, slik jeg kjente den. Og det at retningen mot målene mine ble knust ga meg nye uforutsette og spennende muligheter. Både nasjonalt og internasjonalt.

Ny kompetanse og nye erfaringer er tilegnet, og jeg håper det blir mer av dette - for oss alle.

La oss ta med oss følelsen av mot, mestring og endringsevne videre inn i 2021.

Vi er helt rå alle sammen, ja, det er vi!

Legger ved et spørsmål til ettertanke.

"Hvem var du på starten av året 2020 vs i dag - altså, hva er den største forandringen du ser ved deg selv i året som gikk?"

Til alle jeg har blitt kjent med og hatt tid med i 2020 - for noen mennesker!

Og til dere som har valgt å følge meg på reisen så langt, takk - kan si det samme om dere - FOR noen mennesker!

Ses!

Sårbar eller transparent?

I dag kom jeg i snakk med en jeg kjenner om det å tørre å være sårbar, han påpekte nemlig at det var noe jeg er god på.

Ja jeg er enig i akkurat det han sier - fordi jeg bevisst velger å være åpen.

Poenget mitt her er at jeg sa til ham at jeg FØLER MEG IKKE sårbar, jeg føler meg TRANSPARENT.

Selve ordet sårbarhet har aldri appellert til meg, fordi for meg har det en slags negativ-ladning.
Et slør av usikkerhet og lukkethet.

Og jeg føler meg jo ikke usikker i det jeg snakker om eller hvordan jeg føler og opplever ting eller hvordan mitt verdensbilde er.

Dette er nok fordi jeg vet at det jeg opplever innvendig ikke er unikt. Det er universelt.

For meg er sårbarhet en sinnsykt positiv ting, så jeg ser ikke på det jeg gjør som å være sårbar, jeg ser på det som å være sterk.

Det er en styrke å være transparent og vise hva man har i sekken og være mottagelig for å utvide horisonten.

Jeg føler at å fremvise en gjennomsiktighet til meg selv som menneske har en enorm verdi.

Noe jeg tror også flere kunne hatt glede av, spesielt siden mange føler seg ensomme eller alene med hvordan de har det.

Og jeg tror at dess flere vi er som viser hvordan vi føler, tenker, reflekterer og har det så kan det bidra til å normalisere det å være menneske.

Jeg har selv opplevd at etter jeg startet med å by mer på meg selv (som jeg har sagt flere ganger) så knytter jeg dypere bånd med andre, jeg ufarliggjør ting for meg selv, og jeg vokser som menneske når jeg kan fortelle og diskutere med andre hvordan jeg har det, hvordan jeg tenker og hvorfor jeg gjør som jeg gjør.

Det er også mye lettere å bli trygg på noen som er som en åpen bok. Og da er det også lettere å senke skuldrene og føle at man kjenner personen godt.

Ja det er kanskje skumlere å potensielt bli "dømt" for den "nakne" versjonen av seg selv.

Men i bunn og grunn så føler vi alle sammen det samme. Så hvorfor skal vi gå rundt å holde ting skjult og skamme oss - når vi er så like?
Nei, på tide å bryte det der mønsteret.

Eller hva synes du - er du sårbar? Liker du det ordet? Tør du å snakke om hvordan du faktisk har der?

Takk!

UÆÆ..😭 TUSEN TAKK for alle tilbakemeldingene dere gir meg på min prestasjon i 71 grader nord, setter utrolig pris på at dere tar dere tiden til å skrive til meg.

Og i dag så fikk jeg en helt vill tilbakemelding som virkelig skapte frysninger som jeg bare må dele - nemlig at min innsats på TV-skjermen har motivert ei dame til å fortsette kampen mot kreften og starte på en ny cellegifts-runde. Det viser hvor mye makt media og tv programmer har - og jeg hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg at det var en av tilbakemeldingene jeg skulle få.

Tusen tusen takk.

Og jeg som følte at jeg bare var så streng og kjedelig der inne - også opplever jeg at jeg kommer ut på en helt annen måte enn jeg hadde sett for meg selv, og at det inspirerer og rører andre...

Det er bare helt fantastisk...

Tusen takk for at dere ser på og for at jeg får bli med i tankeprosessene deres mot et bedre liv 😭

Finn fram speilet

Legg bort lupen og finn fram speilet som @tonjegarvik sa så fint i innlegget sitt her om dagen. Fin statement.
Kunne ikke vært mer enig.

Livet blir lettere og mer interessant (etterhvert om man er i startgropen) om man lar være å bruke tid på å irritere seg over andre og heller starter med å se på seg selv.

Men - å være åpen og ærlig med seg selv kan være vanskelig og ubehagelig, og noen ganger tror man at man er det uten at man FAKTISK egentlig er det🧐 #vrangforestilinger 👹* kremt kremt* ref. mine tanker om 71 duell og 71 performance.

Men - det handler bare om å sette i gang og øve.

Om noe provoserer deg med et annet menneske er det i deg det sitter. Så fremt denne personen faktisk ikke oppfører seg dritt med vilje. (Men selv hvordan man velger å respondere til det kan man lære å kontrollere til den grad det lar seg gjøre, er det kjærlighets relasjoner kan ting av og til være tunge å hanskes med, men man kan alltids lære skru ned påvirkningsnivået noen hakk)

Det fine er at når man lærer seg selv å kjenne blir man rausere med seg selv, og når man er rausere med seg selv så er det lettere å være rausere med andre.

Og vops så får man bedre og dypere connections og man slipper å bruke energi og tid på å kjenne på negative følelser - og irritasjon kan fordufte ut av det hverdagslige følelsesregisteret.

Vi er alle mennesker, og ingen er perfekte. Og perfekt, ja, det er bare en illusjon.

Gå for raushet og tilhørighet - og start med deg selv!

God torsdag!
Nå skal jeg straks se på 71.

Når du elsker ekstreme situasjoner

Hvis det er noe jeg elsker i livet så er det ekstreme og intense situasjoner - over lengre perioder (eks. 71).
Har ikke behov for å hoppe i fallskjerm, men å bli satt i krevende og totalt nye settinger over flere uker eller måneder er der jeg kjenner at jeg, merkelig nok, er i mitt ess. Jeg får testet grenser og indre styrke samt bekreftet for meg selv hva jeg er god for.

Jeg kjeder meg ikke og hjernen får masse å bryne seg på, som i ettertid gir rom for mye refleksjon, glede og vekst - når den rolige og stabile hverdagen er på plass igjen.

Selv om det er en vanvittig mental påkjenning og utfordrende der og da så er det altså noe av det beste jeg vet at livet kan gi meg. Noen ganger har det vært brutalt, men det har gjort meg til den jeg er og at jeg er blitt så fornøyd med og takknemlig for livet mitt og har det så bra i meg selv og vet hvordan jeg skal legge til rette egen hverdag for å føle meg mest mulig tilfreds og avslappet.

Slike situasjoner presser meg og gir meg et kvantehopp i riktig retning, opplever jeg selv.

Av og til så tenker jeg nærmest at livet blir kjedelig innimellom, men det hadde vært totalt utmattende å leve et helt liv under ekstreme omstendigheter, konstant.

Så jeg er ganske glad at livet mitt stort sett er relativt bedagelig.

Foreløpig kan jeg si at jeg har hatt 4ish slike opplevelse. Eller kanskje fem om jeg skal ta med at jeg startet Power Ladies. Litt usikker på om den kan tas inn i regnestykket egentlig,.

Jeg har egentlig ikke vært så flink på å oppsøke sånne situasjoner selv, men nå er jeg mer bevisst på hvilket type omstendigheter og rammer jeg liker å bryne meg på innimelmom - så da er det kanskje lettere å vite hvor å søke neste gang jeg kjenner at tiden er moden.

71 var en av dem, og å stikke til Silicon Valley uten å kjenne en eneste sjel og plutselig nettverket meg til en følelse av å bli kjent med hele byen, en annen.
De to andre kommer jeg sikkert til å dele på et senere tidspunkt.

Har dere noe forhold til denne type situasjoner?
Trives? Eller skyr du unna?

Er det å ha dominerende maskuline sider i kvinner kun forbeholdt skeive?

Er det å ha dominerende maskuline sider i kvinner kun forbeholdt skeive?
Og - er man skeiv bare fordi man har maskuline egenskaper som dominerer?

Noen tror det.

Denne problemstillingen har jeg tenkt på flere ganger gjennom livet for jeg finner den fascinerende (og samtidig litt sjokkerende)

Og nå etter 71 har det "haglet" av spørsmål og antagelser rundt nettopp dette:

" Yrja hun er jo skeiv!"
"Om hun ikke er det så er hun mannen i forholdet" 🤣

Hvorfor det?

Ja - jeg er en kvinne med dominerende og synlige maskuline egenskaper som kommer til uttrykk i visse situasjoner eks. 71 - men hvorfor skal dette være noe som folk tolker som et signal om at man er skeiv?

Ikke det at det gjør noe, men det er jo litt interessant når jeg faktisk ikke er det.

Hvorfor er dette ikke noe som man ser på som helt normalt hos hetro kvinner altså å ha maskuline trekk? Men altså noe som tilhører skeive kvinner?

Alle mennesker består av feminine og maskuline sider. Og gradene hos hver enkelt varierer.

OG SÅ???

Hvorfor skal man da bli oppfattet som homofil -
om man som kvinne har tydelige maskuline karaktertrekk og menn som har et mer feminint uttrykk?

Nei her må det på plass større aksept og kunnskap.

Disse små boksene vi prøver å kategorisere mennesker i er alt for trange og små - vi mennesker er så mye mer komplekse enn vi tilsynelatende gjennom sosiale medier, jobb og ja generell appearence virker.

Hva tenker du om denne stereotypien? Og er det egentlig sånn?

Eller er disse menneskene som tenker sånn i fåtall?

Selv har jeg faktisk selv hatt utfordringer relatert til det å tørre å vise hele meg nettopp pga det er mye skam knyttet til å vise disse egenskapene som kvinne fordi det ofte blir møtt med motstand og negative kommentarer fra både menn og kvinner.

"Du er så styrete, dominerende, ro deg ned, du er all over the place blabla"
Det å være til bry er faktisk den største skamtriggeren hos kvinner.
Så jeg har ofte prøvd å dempe meg selv for å liksom ikke bli "TOOOOO MUCH".

Jeg tar plass, tar ansvar, er risikovillig, leder an, bryr meg ikke om jeg har vondt, og takler at folk oppfører seg drit. Etc.
Og som what???
Som kvinne bør det være helt greit det og!

"Spis kjøtt i protest", sier Carl i Hagen..👀🤦🏼‍♀️

"Spis kjøtt i protest", sier Carl i Hagen..👀🤦🏼‍♀️
I går kom FNs klimapanel med sin nyeste store rapport og de anbefaler at vi må gjøre ganske så drastiske endringer i matvanene våre. "Mindre kjøtt og mer skog må til for å takle klimakrisen". Forskningen har pågått over 3 år, med over 100 forskere fra 52 land, og med en gjennomgang av 7000 vitenskapelige studier.
Vel vel, vi får brette opp armene og spise enda mer grønt vi da for å veie opp for alle FRPerne og andre som ønsker å lukke øynene for utfordringene vi står overfor 🥦
Rapporten kan du lese om blant annet på forskning.no

Forbrukermakt 💪🏼 Dagens Reminder: #movethedate

Hvor mye makt har vi forbrukere til å endre samfunnet? Jo, ganske så mye. Der vi putter pengene våre legger vi igjen en stemmeseddel om butikken/kjeden/trenden/varen/vanen skal overleve og fortsette slik eller ei. Dette gjelder alt; klær, mat, møbler, elektronikk, biler etc og andre duppeditter. F.eks Det nytter ikke bare gi fra seg klærne på godt og miljøvennlig vis når vi er ferdige med dem.. Vi har makten, og vi må bruke den, om vi faktisk ønsker endring. Det er vi som må endre vår kjøpsatferd. Dette innebærer å støtte opp om de som jobber for sunne og gode verdier, som tar i et tak for jordkloden og samfunnet - i stedet for å handle hos dem som ikke gjør det.
Vi har brukt opp klodens ressurser for i år.. which is crazy. Og om vi fortsetter som vi gjør så trenger vi to jordkloden innen 2050.
.
Jeg vet det er vanskelig å endre vaner og rutiner som har grodd seg fast over flere år, og ja, klær og mat er jo en del av identiteten vår, som vi alle ønsker å opprettholde. Men sak over person, det er det vi trenger nå.
.
For å ta et eksempel er Stavanger byområde. De lokale kafeene går i underskudd, mens kjedene går så det suser. Vi liker det billigst mulig og tenker ikke langt nok til å se konsekvensene, at det egentlig har en høy pris, i totaltbildet.
F.eks Ønsker stavanger folk at byen kun skal bestå av Starbucks, MacDonald's, Wayne's coffee og espresso house? Tror egentlig ikke det.
.
Så, bli med å spre det glade budskap, siden du følger meg tipper jeg du allerede handler bevisst, men det er mange som ikke gjør det. Så spread that word! Alle må med! Og ja ingen er perfekte og får det til hele tiden, tid, sted og økonomi spiller inn. Så don't be overwhelmed litt er bedre enn ingenting 💪🏼
.
Om vi bare får til å pushe Earth overshoot day med 5 dager bakover så vil vi i 2050 klare å leve av jordens ressurser igjen, rett innenfor limiten. #movethedate